Bjørn Stærk

@bjoernstaerk.snabelen.no.ap.brid.gy

programmerer og skribent i peak pappavits-fasen av livet. ny bok: Ingen tenker alene, en bok om å skifte mening.

[bridged from https://snabelen.no/@bjoernstaerk on the fediverse by https://fed.brid.gy/ ]

@bjoernstaerk.snabelen.no.ap.brid.gy

jeg tror denne "russerne manipulerer oss"-vinklingen er populær fordi det skjer i sosiale medier. hvor du og jeg er nå. så alle kan gjøre noe patriotisk ved å påpeke forsøket. men det gjør ikke veien fra forsøk til virkning mindre kronglete.

@bjoernstaerk.snabelen.no.ap.brid.gy

"Frykten for påvirkningsoperasjoner har i blant tatt former som minner om konspirasjonsteorier, hvor man ser for seg at hemmelige krefter manipulerer oss med eventyrlig presisjon. KGB-avhopperen Jurij Bezmenov brukes i blant på denne måten."

@bjoernstaerk.snabelen.no.ap.brid.gy

og jeg mener dette deskriptivt mer enn normativt. jeg anbfaler alle jeg kjenner som har kreative yrker og hobbyer om å være uhyre forsiktig med KI, av hensyn til eget omdømme. heller for lite enn for mye. helst ingenting.

@bjoernstaerk.snabelen.no.ap.brid.gy

å bruke KI i kreativ virksomhet er som å selge utvannet øl. puben ser en klar gevinst i å gjøre det. de slipper nok også unna med en viss mengde vann. men hvis kundene merker det, hjelper det ikke hvor lite det var. for _ingen_ vil ha vann i ølet sitt.

Facebook-innlegg fra Lars Svendsen: Denne uken har jeg fått en del oppmerksomhet i pressen og på sosiale medier av den typen man ikke ønsker seg. Oppmerksomheten skyldes at noen har påvist at en bok jeg har skrevet, «Trump og filosofene», ifølge KI-detektoren Pangram, har et høyt innslag av kunstig intelligens. Bildet som ble skapt var at dette ikke var «min» bok, at jeg nærmest bare hadde trykket på en knapp og fått ut dette bokmanuskriptet. Jeg visste godt selv hvor mye jeg hadde lagt ned i denne teksten. Ideen var min, perspektivene var mine og råmaterialet var mitt. Derfor ble jeg ikke så bekymret. Jeg tenkte at det ville være åpenbart for enhver som leste boken, at dette umiskjennelig var mitt verk, der teksten hadde en tone og en stil og et perspektiv som var lett gjenkjennelig som mitt. Problemet var at jeg hadde undervurdert hvordan bruk av KI ville påvirke boken og hvordan folk forholdt seg til den. «Trump og filosofene» var første gang jeg brukte KI i skrivingen av en bok. Ideen til boken oppsto som et innfall en morgen, om at det kunne vært morsomt å lage en bok der jeg brukte historiens minst filosofiske menneske til å gi folk en svært lettlest innføring i den politiske filosofiens historie. En slags snikinnføring i filosofi. Problemet var at jeg egentlig ikke hadde tid til å skrive boken fordi jeg allerede hadde for mange gjøremål. I en slik situasjon var det, innser jeg i ettertid, ikke spesielt smart å legge inn et ekstra bokprosjekt, og atpåtil et som burde gjennomføres på kort tid fordi det forholdt seg til den politiske situasjonen der og da. Den første teksten kom til ved at jeg brukte gamle forelesningsmanuskripter om Platon, valgte ut de mest relevante delene, og ba ChatGPT om å forenkle det hele, fordi teksten skulle rette seg mot et allment publikum. Deretter skrev jeg om hvordan Trump representerte den rake motsetningen til disse sentrale poengene hos Platon. Og så ba jeg språkmodellen om å strukturere teksten og språkvaske det hele. Til slutt gikk jeg gjennom alt flere ganger. Jeg oppfattet ikke dette som noe betenkelig fordi det var mine tanker og mitt råmateriale som lå til grunn. Jeg kuttet hjørner i prosessen fordi jeg hadde dårlig tid, men det falt meg ikke inn at noen av den grunn ville hevde at dette ikke er en tekst som må beskrives som min. Siden det gikk så enkelt med den teksten, fortsatte jeg med den neste etter samme oppskrift. Jeg har et stort antall manuskripter på harddisken etter så mange års virke som foreleser på universitetet. Jeg begynte å forelese i filosofihistorie ved Universitetet i Oslo i 1994. Det blir mye akkumulert stoff i årenes løp, og jeg hadde tekster parat som kunne brukes til det formålet jeg nå hadde med Trump-boken. Med denne fremgangsmåten lot boken seg skrive raskt. Og jeg så på det tidspunktet ingenting problematisk ved det jeg gjorde. Jeg kan utvilsomt skrive - det har jeg vist gjennom et langt forfatterskap. Jeg kan alt stoffet i boken forlengs, baklengs, opp-ned og i søvne. Med andre ord var det innlysende for meg at jeg ikke bløffet meg til noen kompetanse jeg ikke hadde. Praksisen med å arbeide slik, ble videreført til andre tekster. Jeg husker ikke den nøyaktige tilblivelsen til hver enkelt tekst det siste året, fra Facebook-innlegg til større arbeider. Noen er utarbeidet uten et fnugg av KI mens andre har hatt KI-bruk etter samme prinsipp som Trump-boken. Et eksempel i siste kategori er «Rettsstatens idé», en kortfattet redegjørelse for filosofers syn på forholdet mellom makt og rett fra antikken og frem til i dag, som ble utgitt i sommer, der jeg bygget videre på mye av det arbeidet jeg hadde gjort med Trump-boken. Igjen tenkte jeg: Jeg bruker KI til tilrettelegging for et gitt formål, av stoff som er mitt. De negative reaksjonene jeg har møtt, gjør det åpenbart for meg at min bruk av KI har vært mer problematisk enn jeg hadde tenkt. Jeg må i hvert fall tenke grundig gjennom det hele på ny. En konklusjon som kan trekkes allerede nå, er at jeg har vært klønete i bruken av en ny teknologi der retningslinjene for bruken er uavklarte. Hvis noen vil kalle det dårlig håndverk, skal jeg ikke protestere mot den betegnelsen. Det ligger en viss ironi i at jeg tidligere har beskrevet KI som mer prestasjonshemmende enn prestasjonsfremmende for en noenlunde kompetent skribent. Jeg burde ha lyttet mer til det. Inntil det er etablert klarere retningslinjer for hva slags bruk som betraktes som akseptabel og hva slags bruk som faller utenfor, vil jeg uansett la KI-ene få stå ubrukt
Older posts